Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

stram

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stram line
    • som slutter fast til
      • beltet var for stramt;
      • kjolen satt stramt over hoftene
  2. Eksempel
    • en stram fyr;
    • gjøre stram honnør
  3. Eksempel
    • et stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska, ansiktet
  4. Eksempel
    • en stram lukt
  5. Eksempel
    • et stramt budsjett;
    • stramt arbeidsmarkedvanskelig å få nok arbeidskraft;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • kjøre med stramme tøyler
    holde under streng kontroll

løsne på tungebåndet

Betydning og bruk

(egentlig om det å gjøre et snitt i tungebåndet hos barn som har vansker med å spise og snakke fordi tungebåndet er for stramt) få til å snakke, få på glid;

senehinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av sene (1

Betydning og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som blant annet fins i øyet og som del av hjernehinnen

tøyle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt tygill ‘bånd, reim, snøre’; beslektet med tøye

Betydning og bruk

  1. reim på hver side i et bissel (1), til å styre med når en rir
  2. brukt i uttrykk for å ha, ta eller gi fra seg styring, makt eller kontroll
    Eksempel
    • barna ble holdt stramt i tøylene;
    • han gleder seg til å ta over tøylene som festivalsjef

Faste uttrykk

  • frie tøyler
    uinnskrenket handlefrihet
    • de gav arkitekten totalt frie tøyler
  • stramme tøyler
    liten handlefrihet;
    streng disiplin
    • de ble holdt i stramme tøyler;
    • kjøre budsjettet med stramme tøyler

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre et tau eller lignende mindre stramt;
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. gjøre mindre spent eller stram;
    løsne
    Eksempel
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra

slakke

verb

Opphav

samme opprinnelse som slak; jamfør engelsk slack

Betydning og bruk

  1. løse på et tau, en line eller lignende;
    gjøre noe slakkere (2, mindre stramt eller fast;
    Eksempel
    • slakke på en trosse;
    • kusken slakket på tømmene;
    • far slakker alltid ut beltet etter julemiddagen
  2. redusere;
    minke
    Eksempel
    • bilen slakket farten;
    • slakke på kravene;
    • vi må ikke slakke på prinsippene våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, senke
    • slakke av på tempoet;
    • slakke av på kravene;
    • bilen slakket av på farten;
    • hun slakket av på gassen
  • slakke ned
    la gå langsommere;
    senke tempoet
    • slakke ned farten
  • slakke opp
    løse;
    fire
    • slakke opp vaieren;
    • slakke opp en mutter

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

drag

substantiv intetkjønn

Opphav

av dra

Betydning og bruk

  1. halende tak;
    strykende bevegelse
    Eksempel
    • ro med lange, seige drag;
    • gjøre noen drag med penselen, fiolinbuen
  2. Eksempel
    • draget på noe
  3. Eksempel
    • trekke pusten i dype drag
  4. Eksempel
    • et nordlig drag i lufta
  5. Eksempel
    • ha et stramt drag om munnen
  6. typisk trekk, karakteristisk detalj
    Eksempel
    • et typisk drag
  7. langstrakt terrengformasjon
  8. Eksempel
    • få et drag over nakken
  9. to stenger med et tverrtre bakerst som forbinder hesteselen med kjøretøy eller redskap

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • hun hadde draget på jentene
  • i fulle drag
    fullt ut
    • nyte i fulle drag
  • slenge i draget
    være sliten

arbeidsmarked

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilbud på og etterspørsel etter arbeidskraft (1)

Faste uttrykk

  • stramt arbeidsmarked
    situasjon med stor etterspørsel etter arbeidskraft

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stram

adjektiv

Opphav

lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    Døme
    • stram line
    • som sit tett og fast kring noko
      • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  2. Døme
    • ein stram fyr
  3. Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska, andletet
  4. Døme
    • ei stram lukt
  5. Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknaddet er vanskeleg å få nok arbeidskraft;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • køyre med stramme taumar
    halde under streng kontroll

senehinne

substantiv hokjønn

Opphav

av sene (1

Tyding og bruk

bunt av stramt bindevev;
hinne (1) som mellom anna finst i auget og som del av hjernehinna

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
  • slutte seg til
    • slå følgje med
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere eit tau eller liknande mindre stramt;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere mindre spent eller stram;
    Døme
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje vondt

lukte

lukta

verb

Opphav

norrønt lukta; av lukt (1

Tyding og bruk

  1. (ha evne til å) kjenne lukt
    Døme
    • lukte på blomstrane;
    • eg kan lukte gassen frå propanbrennaren
  2. sende ut;
    gje frå seg lukt;
    Døme
    • eplet luktar godt;
    • det luktar stramt her;
    • det lukta steikt lauk i heile huset

Faste uttrykk

  • lukte lunta
    ane uråd;
    få mistanke
  • lukte på
    halde på med noko overflatisk;
    halde på med noko i kort tid
    • eg har lukta litt på læraryrket
  • lukte seg til
    gjette seg til noko
    • eg kunne lukte meg til at dei hadde planar om å stikke av
  • pengar luktar ikkje
    pengar røper ikkje korleis ein har fått tak i dei

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • få mykje fisk;
    • haiane høyrer til fiskane
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

  1. som ikkje kan flyttast
    Døme
    • fast innbu
    • brukt som adverb
      • sitje fast i fella;
      • binde noko fast;
      • gå seg fast i fjellet;
      • halde seg fast i karmen
  2. som held forma;
    hard, kompakt
    Døme
    • fast grunn;
    • grauten vart for fast
  3. Døme
    • fast grep;
    • med fast hand;
    • fast overtyding
    • brukt som adverb
      • tru fullt og fast på noko;
      • vere fast bestemt på noko
  4. Døme
    • ha faste vanar;
    • ete til faste tider;
    • faste utgifter;
    • gå i fast rute;
    • ha fast følgje;
    • fast kunde;
    • fast takst;
    • eit fast haldepunkt;
    • ha fast plass på laget
    • brukt som adverb
      • vere fast tilsett;
      • dette står fast

Faste uttrykk

  • fast eigedom
    jord, hus og liknande;
    til skilnad frå lausøyre
    • overta ein fast eigedom
  • fast føde
    mat ein må tyggje
    • ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte opptrer saman;
    frase (2, 1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
  • halde fast ved
    vere tru mot
  • i fast form
    ikkje flytande eller i gassform
    • sjokolade i fast form
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå fast
    konstatere

utspiling

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør spile (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje stramt ut
    Døme
    • utspiling av not
  2. det å vide ut
    Døme
    • utspiling av vomma

spenn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. det å vere bøygd eller stramt utspent
    Døme
    • stå i spenn
  2. berande konstruksjon;
    Døme
    • brua har eit spenn på 70 m
  3. Døme
    • eit vidt spenn av aktivitetar