Bokmålsordboka
spenstig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spenstig | spenstig | spenstige | spenstige |
Opphav
fra svenskBetydning og bruk
- sterk, smidig, spretten
Eksempel
- spenstig som en ungdom
- frisk, vital
Eksempel
- åndelig er han like spenstig
- frisk og underholdende;god
Eksempel
- spenstig fortellerkunst;
- debatten ble etter hvert ganske spenstig