Artikkelside

Bokmålsordboka

rank

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
rankranktrankeranke
Bøyingstabell for dette adjektivet (gradbøying)
gradbøying
komparativsuperlativ
ubestemt form
superlativ
bestemt form
rankererankestrankeste

Opphav

trolig fra lavtysk eller nederlandsk; samme opprinnelse som rak (2

Betydning og bruk

  1. rett, rak;
    rettvokst
    Eksempel
    • en rank skikkelse;
    • ranke trestammer
  2. om båt: høy og smal slik at den lett kan kantre;