Nynorskordboka
sene 1, sen 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei sen | sena | sener | senene |
| ei sene | |||
Opphav
norrønt sin(a)Tyding og bruk
- bandforma bindevev som festar ein muskel til skjelettet
Døme
- forstrekkje ei sene
- tråd laga av sene (1, 1) på dyr;tynn sterk tråd av plast eller nylon
Døme
- laksen greidde å slite av sena