Nynorskordboka
streng 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| streng | strengt | strenge | strenge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| strengare | strengast | strengaste |
Opphav
same opphav som strang; samanheng med streng (1Tyding og bruk
- hard (3) og nådelaus;urokkeleg, stri
Døme
- vere ei streng mor;
- vere streng, men rettferdig;
- få ei streng straff;
- setje strenge krav til seg sjølv;
- vere under strengt vakthald
- brukt som adverb:
- dømme nokon strengt;
- sjå strengt på nokon
Døme
- strenge vintrar;
- streng kulde;
- ta ein streng slankekur;
- ha ei streng teneste
Døme
- med streng konsekvens
- brukt som adverb:
- halde strengt på tradisjonane;
- her er røyking strengt forbode
Faste uttrykk
- strengt tekei røynda;
sant å seie;
eigenleg (3), faktisk (2)