Bokmålsordboka
tungebånd, tungeband
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tungeband | tungebandet | tungeband | tungebandatungebandene |
| et tungebånd | tungebåndet | tungebånd | tungebåndatungebåndene |
Betydning og bruk
bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen
Faste uttrykk
- løsne på tungebåndetfå til å snakke, få på glid
- kaffen løsnet på tungebåndet og drøset gikk
- være skåret for tungebåndet være flink til å snakke og uttrykke seg
- hun var godt skåret for tungebåndet