Bokmålsordboka
tungebånd, tungeband
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tungeband | tungebandet | tungeband | tungebandatungebandene |
| et tungebånd | tungebåndet | tungebånd | tungebåndatungebåndene |
Betydning og bruk
bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen
Faste uttrykk
- løsne på tungebåndet(egentlig om det å gjøre et snitt i tungebåndet hos barn som har vansker med å spise og snakke fordi tungebåndet er for stramt) få til å snakke, få på glid
- være vel skåren for tungebåndet være flink til å snakke; jamfør skåren