Nynorskordboka
stram
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| stram | stramt | stramme | stramme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| strammare | strammast | strammaste |
Opphav
lågtyskTyding og bruk
- som er tøygd eller stramma ut;
Døme
- stram line
- som sit tett og fast kring noko
- buksa sat stramt kring hoftene og låra
Faste uttrykk
- køyre med stramme taumarhalde under streng kontroll