Bokmålsordboka
tøyle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tøyle | tøylen | tøyler | tøylene |
Opphav
norrønt tygill ‘band, reim, snøre’; beslektet med tøyeBetydning og bruk
reim (festet til bisselet) til å styre (hest) med
Faste uttrykk
- bli holdt stramt i tøylenebli behandlet strengt, få lite frihet
- gi noen frie tøyleruinnskrenket handlefrihet
- ta tøyleneoverta styringen, ta makten