Nynorskordboka
fire 2
fira
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å firaå fire | firarfirer | firte | har firt | fir! |
| firar | fira | har fira | fir!fira!fire! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| firt + substantiv | firt + substantiv | den/det firte + substantiv | firte + substantiv | firande |
| fira + substantiv | fira + substantiv | den/det fira + substantiv | fira + substantiv | |
Opphav
gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’Tyding og bruk
- slakke, sleppe etter;heise ned, la sige, senke
Døme
- fire seglet;
- fire ned kista;
- fire seg ned i tau
- gje etter, føye seg;slå av
Døme
- fire på krava
Faste uttrykk
- ikkje fire/vike ein tommestå fast på standpunktet sitt