Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

spenn 1

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit spennspennetspennspenna

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. det å vere bøygd eller stramt utspent
    Døme
    • stå i spenn
  2. berande konstruksjon, boge (2);
    Døme
    • brua har eit spenn på 70 m