Bokmålsordboka
sene 1, sen 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sen | senen | sener | senene |
| en sene | ||||
| hunkjønn | ei/en sen | sena | ||
| ei/en sene | ||||
Opphav
norrønt sina, sinBetydning og bruk
- båndformet bindevev som fester en muskel til skjelettet
Eksempel
- forstrekke en sene
- tråd laget av sene (1, 1) på dyr;tynn, sterk tråd av plast eller nylon
Eksempel
- fisken var så stor at senen røk