Nynorskordboka
slutte
slutta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sluttaå slutte | sluttar | slutta | har slutta | slutt!slutta!slutte! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
slutta + substantiv | slutta + substantiv | den/det slutta + substantiv | slutta + substantiv | sluttande |
Opphav
av lågtysk slutenTyding og bruk
- ikkje lenger fortsetje med;halde opp med;ta slutt
Døme
- slutte arbeidet for dagen;
- dei har slutta av for dagen;
- ho slutta i songkoret;
- du bør slutte å drikke;
- skulen sluttar 20. juni
- gjere ferdig, ende
Døme
- møtet slutta med ein appell
Døme
- langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
- pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
- danne, samle
Døme
- ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
- brukt som adjektiv:
- gå i slutta tropp;
- eit festlokale for slutta lag
- binde saman
Døme
- straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
- brukt som adjektiv:
- ein slutta straumkrins
Døme
- slutte ein kontrakt;
- slutte venskap med nokon;
- dei slutta fred
- skrive kontrakt om
Døme
- slutte ein tankbåt;
- slutte ei frakt
- konkludere
Døme
- slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
- slutte opp omsamle seg om;
stø opp om - slutte seg samansamle seg;
slå seg saman - slutte seg til
- slå følgje med
- seie seg samd med nokon eller samd i noko
- dei slutta seg til framlegget
- tenkje seg til;
resonnere seg til