Artikkelside

Nynorskordboka

slutte

slutta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sluttaå sluttesluttarsluttahar sluttaslutt!slutta!slutte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
slutta + substantivslutta + substantivden/det slutta + substantivslutta + substantivsluttande

Opphav

lågtysk sluten, tyding 6 etter latin concludere; sjå konkludere

Tyding og bruk

  1. halde opp, ende;
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • slutte (å drive) sjøen;
    • skulen sluttar 20. juni;
    • slutte av for dagen;
    • slutte i songkoret;
    • slutte (med) å drikke
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
    • særleg i perfektum partisipp: samle
      • gå i slutta tropp;
      • slutta orden;
      • slutta lagprivat samkome
  4. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • i perfektum partisipp:
      • ein slutta straumkrins
  5. avtale, semjast om
    Døme
    • slutte fred, venskap;
    • slutte ein kontrakt
    • skrive kontrakt om
      • slutte ei frakt, ein tankbåt
  6. leie ut, konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte seg saman
    samle seg, slå seg saman
  • slutte seg til
    tenkje, resonnere seg til (noko)
  • slutte seg til
    slå følgje med, seie seg samd med