Artikkelside

Bokmålsordboka

kjeft

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kjeftkjeftenkjefterkjeftene

Opphav

norrønt keptr

Betydning og bruk

  1. munn på dyr eller menneske;
    trut
    Eksempel
    • hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
    • ha kjeften full av mat;
    • få seg en på kjeften
  2. munn som taleorgan;
    Eksempel
    • stoppe kjeften på noen;
    • ikke tore åpne kjeften
  3. skjenn, kjefting
    Eksempel
    • bruke kjeft;
    • få kjeft
  4. fremste del på grave- eller griperedskap;
    vid åpning;
    gap
    Eksempel
    • den svære kjeften på gravemaskinen;
    • kjeften på en tang
  5. egg (1, 1) på øks

Faste uttrykk

  • ha det i kjeften
    være god til å prate, men ikke til å handle
  • holde kjeft
    tie, slutte å snakke;
    ikke fortelle
    • hold kjeft!
  • ikke en kjeft
    ikke noen;
    ingen
    • det var ikke en kjeft å se
  • passe kjeften
    være forsiktig med hva en sier
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete