Bokmålsordboka
kjeft
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kjeft | kjeften | kjefter | kjeftene |
Opphav
norrønt keptrBetydning og bruk
- munn på dyr eller menneske;trut
Eksempel
- hunden kom mot dem med fråden om kjeften;
- ha kjeften full av mat;
- få seg en på kjeften
- munn som taleorgan;
Eksempel
- stoppe kjeften på noen;
- ikke tore åpne kjeften
- skjenn, kjefting
Eksempel
- bruke kjeft;
- få kjeft
- fremste del på grave- eller griperedskap;vid åpning;gap
Eksempel
- den svære kjeften på gravemaskinen;
- kjeften på en tang
- egg (1, 1) på øks
Faste uttrykk
- ha det i kjeftenvære god til å prate, men ikke til å handle
- holde kjefttie, slutte å snakke;
ikke fortelle- hold kjeft!
- ikke en kjeftikke noen;
ingen- det var ikke en kjeft å se
- passe kjeftenvære forsiktig med hva en sier
- være stor i kjeftenbruke sterke ord;
være skrytete