Bokmålsordboka
streng 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
streng | strengt | strenge | strenge |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
strengere | strengest | strengeste |
Opphav
norrønt strangr, egentlig ‘stiv, spent’, beslektet med I strengBetydning og bruk
Eksempel
- være en streng far, hersker;
- sette strenge krav til seg selv;
- være streng, men rettferdig;
- se strengt på en;
- få en streng straff;
- dømme en strengt;
- være under streng bevoktning;
- holde streng disiplin;
- strenge regler;
- her er røyking strengt forbudt
- nøye (1, 3)
- holde strengt på tradisjonene;
- påbudet ble strengt overholdt;
- streng konsekvens
Faste uttrykk
- strengt tatti virkeligheten;
sant å si;
i grunnen;
egentlig (3), faktisk (2)