Bokmålsordboka
sterk
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sterk | sterkt | sterke | sterke |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
sterkere | sterkest | sterkeste |
Opphav
norrønt sterkr; beslektet med størkne egentlig ‘stiv, fast’Betydning og bruk
Eksempel
- en sterk stat;
- opposisjonen er sterk
- handlekraftig, fast, bestemt
- regjeringens sterke mann;
- Europas sterke dame;
- være sterk i troen;
- ha en sterk vilje
- med kraftig smak, lukt, virkning
Eksempel
- sterk medisin, kaffe;
- sterkt brennevin
- i språkvitenskap:
Eksempel
- sterke former av adjektiv – ubestemte former
Faste uttrykk
- sterk bøyningform for bøyning av visse ordklasser, til forskjell fra svak bøyning
- sterke substantivsubstantiv som ender på konsonant eller trykksterk vokal
- sterke verbverb som ikke får endelse i preteritum