Nynorskordboka
regelbunden
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| regelbunden | regelbunde | regelbundne | regelbundne |
Tyding og bruk
- som er bunden av eller følgjer visse reglar
- ein regelbunden levemåte;
- verbet har regelbunden bøying
- som adverb:
- halde møte regelbunde