Nynorskordboka
hinne
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei hinne | hinna | hinner | hinnene |
Opphav
norrønt hinnaTyding og bruk
- i menneske- og dyrekropp: tynn, hudliknande laging (oftast til vern kring eit organ)
- som etterledd i ord som
- bukhinne
- slimhinne
- trommehinne
- tynt, vernande dekke om visse plantedelar