Avansert søk

205 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. som vokser eller lever i fri naturtilstand;
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • brukt som adverb:
      • planter som vokser vilt;
      • apene lever vilt på store deler av øya
  2. Eksempel
    • ville, forrevne fjell;
    • et vilt landskap
  3. som ikke kan orientere seg;
    Eksempel
    • gå seg vill
  4. som mangler kontroll eller hemninger;
    Eksempel
    • være vill av seg;
    • en vill dans;
    • være på vill flukt;
    • slagsmålet ble bare villere og villere;
    • vill av raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv;
    • det oppstod vill forvirring om resultatet
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strider mot sunn fornuft;
    Eksempel
    • bli vill og gal;
    • det var helt vilt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan;
    • er du helt vill?
    • høre et vilt rykte
  6. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • få besøk av vilt fremmede;
    • være vilt begeistret;
    • de er vilt forelsket

Faste uttrykk

  • i sin villeste fantasi
    innenfor det en kan forestille seg;
    med all sin forestillingsevne
    • jeg kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva krig skal tjene til
  • på ville veier
    1. på et sted der en ikke skal befinne seg;
      på avveier
      • butikkvinduet ble knust av en bil på ville veier;
      • møte på en elg på ville veier
    2. på villspor når det gjelder moral, fornuft, fakta eller lignende
      • debatten er helt på ville veier;
      • grådigheten har ført dem på ville veier

tussete, tusset

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bli tussete av alt bråket;
    • en tussete forbikjøring;
    • en tussete pengebruk
  2. vill (4) og gal (2, 2) av begeistring, kjærlighet eller lignende
    Eksempel
    • han er helt tussete etter jenter;
    • far er tussete etter gamle traktorer

utøylet, utøyla

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • historien bar preg av utøylet fantasi

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    1. be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    2. arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    3. i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen

veivill, vegvill

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har gått seg vill
  2. i overført betydning: som er desorientert;
    som ikke finner seg til rette

tåkeheim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversiktelig;
    tenkt sted der alt er uklart;
    Eksempel
    • en jurdisk tåkeheim;
    • de langsiktige planene er langt inne i tåkeheimen;
    • hun var forsvirret og helt i tåkeheimen
  2. sted som er innhyllet i tåke;
    Eksempel
    • veien forsvinner inn i tåkeheimen;
    • de gikk seg vill i tåkeheimen

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt

styrløs, styrlaus

adjektiv

Opphav

av styre (2

Betydning og bruk

som er umulig å holde styr på;

styren 2

adjektiv

Opphav

av styr (1

Betydning og bruk

som er svært urolig;
vill, uregjerlig
Eksempel
  • være helt styren

Faste uttrykk

  • slå seg styren
    bli helt fra seg;
    miste selvkontroll
    • treåringen slo seg styren da hun ikke fikk viljen sin

redningshund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er spesielt trent i livreddende oppgaver, for eksempel søk etter personer i snøskred eller etter personer som har gått seg vill
Eksempel
  • redningshunder ble satt inn i søket etter den savnede

Nynorskordboka 114 oppslagsord

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

ville 2

villa

verb

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er

redningshund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hund som er spesielt trent i livreddande oppgåver, til dømes som etter personar i snøskred eller etter personar som har gått seg vill
Døme
  • redningshund og søkjemannskap frå Raudekrossen søkte i snøskredet

ta seg i vare

Tyding og bruk

akte seg;
passe seg;
Sjå: vare
Døme
  • om ein ikkje tek seg i vare, kan ein gå seg vill

tussete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli heilt tussete av bråket;
    • foreldra hans er heilt tussete;
    • eit tussete spørsmål
  2. vill (4), galen (2) av begeistring, kjærleik eller liknande
    Døme
    • ho er heilt tussete etter gutar;
    • han er tussete etter ostepop

uvyrden, uvørden

adjektiv

Opphav

av vyrden

Tyding og bruk

  1. som ikkje aktar seg eller tek omsyn;
    Døme
    • vere uvyrden med reiskapen;
    • vere uvyrden med hestane sine;
    • uvyrden køyring
  2. som ser uhøgtideleg eller uflidd ut;
    Døme
    • ein uvyrden klednad;
    • gå rundt i uvyrdne klede

utøymeleg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje til å tøyme eller halde styr på;
Døme
  • vere vill og utøymeleg

utøymd

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er tøymd;
ikkje styrt;
fri, vill
Døme
  • utøymde krefter

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

tåkeheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;
    tenkt stad der alt er uklart;
    Døme
    • ein politisk tåkeheim;
    • å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
    • ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
    • han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
  2. stad som er hylla inn i tåke;
    Døme
    • dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
    • fjella gøymer seg i tåkeheimen