Bokmålsordboka
tåpelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tåpelig | tåpelig | tåpelige | tåpelige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| tåpeligere | tåpeligst | tåpeligste |
Opphav
av tåpeBetydning og bruk
som er preget av liten forstand (1);
dum, toskete, idiotisk
Eksempel
- en tåpelig person;
- en tåpelig bemerkning;
- en tåpelig latter
- brukt som adverb:
- le tåpelig;
- det var tåpelig gjort