Bokmålsordboka
tåpe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tåpe | tåpen | tåper | tåpene |
Opphav
beslektet med norrønt tæpr ‘varsom, knapp’Betydning og bruk
tåpelig person, dumming, fjols
Eksempel
- for en tåpe jeg har vært!