Bokmålsordboka
ustyrlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ustyrlig | ustyrlig | ustyrlige | ustyrlige |
Opphav
trolig etter lavtyskBetydning og bruk
ikke til å styre, uregjerlig, vill
Eksempel
- være ustyrlig av sinne, glede;
- oksen var ustyrlig