Bokmålsordboka
uregjerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uregjerlig | uregjerlig | uregjerlige | uregjerlige |
Uttale
også -jeˊr-Betydning og bruk
som er vanskelig å holde styr på, ubendig, voldsom
Eksempel
- uregjerlige unger;
- ha et uregjerlig temperament