Bokmålsordboka
vilter
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vilter | viltert | viltre | viltre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| viltrere | viltrest | viltreste |
Opphav
jamfør norrønt perfektum partisipp viltr, av villa ‘forville’; av villBetydning og bruk
vanskelig å holde styr på, uregjerlig, ustyrlig, kåt
Eksempel
- en vilter liten jente;
- vilter lek;
- viltre krøller