Bokmålsordboka
regjere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å regjere | regjerer | regjerte | har regjert | regjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| regjert + substantiv | regjert + substantiv | den/det regjerte + substantiv | regjerte + substantiv | regjerende |
Opphav
latin regere ‘styre’; beslektet med rex ‘konge’Betydning og bruk
- styre, ha makten
Eksempel
- Håkon 5. regjerte til 1319;
- pengene regjerer verden
- husere, herse med
Eksempel
- gikta regjerer i kroppen