Bokmålsordboka
initiativ
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et initiativ | initiativet | initiativinitiativer | initiativainitiativene |
Uttale
initsiatiˊvOpphav
fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’Betydning og bruk
- begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
Eksempel
- festen kom i stand på hennes initiativ;
- dette er et initiativ som ønskes velkommen
- vilje eller evne til å komme i gang med noe;tiltaksevne
Eksempel
- ikke eie initiativ
- i jus: rett til å komme med lovforslag
Faste uttrykk
- ha initiativetha utspillet
- lagene skiftet på å ha initiativet
- på eget initiativut fra egen vilje;
uten å bli bedt - ta initiativetprøve å få i gang noe
- han tok initiativet selv;
- byråden bør ta et initiativ for å få det til