Bokmålsordboka
tåkeheim
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tåkeheim | tåkeheimen | tåkeheimer | tåkeheimene |
Betydning og bruk
- tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversiktelig;tenkt sted der alt er uklart;
Eksempel
- en jurdisk tåkeheim;
- de langsiktige planene er langt inne i tåkeheimen;
- hun var forsvirret og helt i tåkeheimen
- sted som er innhyllet i tåke;
Eksempel
- veien forsvinner inn i tåkeheimen;
- de gikk seg vill i tåkeheimen