Nynorskordboka
vill
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| vill | vilt | ville | ville | 
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form | 
| villare | villast | villaste | 
Opphav
norrønt villrTyding og bruk
- som har mista orienteringssansen;forvildraDøme- døgnvill;
- rådvill;
- gå seg vill;
- fare vill;
- på ville vegar
 - som adverb:- vilt framande folk – heilt ukjende
 
 
- Døme- vill forvirring;
- slå vilt om seg;
- vere på vill flukt;
- ein vill plan
 - i politikk:- ville rykte – utrulege
 
 
Faste uttrykk
- ville røysterrøyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
- ville streikarspontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet