Nynorskordboka
vill
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
vill | vilt | ville | ville |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
villare | villast | villaste |
Opphav
norrønt villrTyding og bruk
Døme
- på ville fjellet;
- ville og forrivne fjell;
- Det ville vesten – jamfør Vesten (2)
- som har mista orienteringssansen;forvildra
Døme
- døgnvill;
- rådvill;
- gå seg vill;
- fare vill;
- på ville vegar
- som adverb:
- vilt framande folk – heilt ukjende
Døme
- vill forvirring;
- slå vilt om seg;
- vere på vill flukt;
- ein vill plan
- i politikk:
- ville rykte – utrulege
Faste uttrykk
- ville røysterrøyster som fell på kandidat(ar) utanom dei offisielle listene
- ville streikarspontane streikar som ikkje er i samsvar med avtalene i arbeidslivet