Bokmålsordboka
tussete, tusset
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tusset | tusset | tussete | tussete |
| tussete | tussete | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- bli tussete av alt bråket;
- en tussete forbikjøring;
- en tussete pengebruk
- vill (4) og gal (2, 2) av begeistring, kjærlighet eller lignende
Eksempel
- han er helt tussete etter jenter;
- far er tussete etter gamle traktorer