Bokmålsordboka
tullete, tullet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tullet | tullet | tullete | tullete |
| tullete | tullete | ||
Betydning og bruk
- i overført betydning:
- han er helt tullete etter henne – vanvittig forelsket i
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tullet | tullet | tullete | tullete |
| tullete | tullete | ||