Artikkelside

Nynorskordboka

ville 2

villa

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å villaå villevillarvillerviltehar viltvill!
villarvillahar villavill!villa!ville!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
vilt + substantivvilt + substantivden/det vilte + substantivvilte + substantivvillande
villa + substantivvilla + substantivden/det villa + substantivvilla + substantiv

Opphav

norrønt villa; av vill

Tyding og bruk

  1. få til å fare vill;
    Døme
    • ville synet
  2. fare ikring utan å vite kvar ein er