Nynorskordboka
tåpeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tåpeleg | tåpeleg | tåpelege | tåpelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| tåpelegare | tåpelegast | tåpelegaste |
Opphav
av tåpeTyding og bruk
som er prega av liten forstand (1);
dum, toskete, idiotisk
Døme
- ein tåpeleg fyr;
- tåpelege påfunn
- brukt som adverb:
- le tåpeleg;
- det var tåpeleg gjort