Bokmålsordboka
veivill, vegvill
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vegvill | vegvilt | vegville | vegville |
| veivill | veivilt | veiville | veiville |
Betydning og bruk
- som har gått seg vill
- i overført betydning: som er desorientert;som ikke finner seg til rette