Bokmålsordboka
sanseløs, sanselaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sanselaus | sanselaust | sanselause | sanselause |
| sanseløs | sanseløst | sanseløse | sanseløse |
Betydning og bruk
- bevisstløs, fra sans og samling
Eksempel
- drikke seg sanseløs;
- ligge sanseløs