Bokmålsordboka
oppjaget, oppjaga, oppjagd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| oppjaga | oppjaga | oppjaga | oppjaga |
| oppjagd | oppjagd | oppjagde | oppjagde |
| oppjaget | oppjaget | oppjagede | oppjagede |
| oppjagete | oppjagete | ||
Opphav
jamfør jageBetydning og bruk
Eksempel
- være forvirret og oppjaget
Eksempel
- spille marsjen i et oppjaget tempo