Bokmålsordboka
jage
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å jage | jager | jaga | har jaga | jag! |
| jagdejog | har jagd | |||
| jaget | har jaget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| jaga + substantiv | jaga + substantiv | den/det jaga + substantiv | jaga + substantiv | jagende |
| jagd + substantiv | jagd + substantiv | den/det jagde + substantiv | jagde + substantiv | |
| jaget + substantiv | jaget + substantiv | den/det jagede + substantiv | jagede + substantiv | |
| den/det jagete + substantiv | jagete + substantiv | |||
Opphav
sent norrønt jaga (dýr); av lavtysk jagenBetydning og bruk
- være på jakt etter;forfølge
Eksempel
- de jagde slagbjørnen i dagevis;
- politiet jagde forbryterne
- brukt som adjektiv
- føle seg som et jaget dyr
- skysse av sted;
Eksempel
- jage buskapen på beite;
- jage noen på dør;
- jage på flukt
- være i sterk fart;fare fort
Eksempel
- jage av sted i strak galopp
- brukt som adjektiv
- storm med jagende skyer;
- komme i jagende fart
Eksempel
- jage etter kjærlighet og lykke;
- jage fra det ene til det andre
Faste uttrykk
- jage oppdrive eller skremme ut fra skjulested;
støkke (2- jage opp vilt
- jage pådrive fram;
skynde seg- jage på hesten;
- jage på for fullt