Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

bikkje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Betydning og bruk

Eksempel
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja
Artikkelside

elendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig med betydning ‘fra fremmed land’

Betydning og bruk

  1. i svært dårlig tilstand på grunn av fattigdom, ulykke, sorg;
    Eksempel
    • kjenne seg elendig;
    • være syk og elendig;
    • se elendig ut
    • brukt som substantiv:
      • han er talsmann for de elendige
  2. Eksempel
    • huset er i en elendig forfatning;
    • et elendig vær;
    • en elendig skuespiller;
    • elendige forhold
    • brukt som adverb:
      • det stod elendig til
  3. Eksempel
    • din elendige tosk;
    • den elendige bikkja
Artikkelside

krafse 2

verb

Opphav

norrønt krafsa; beslektet med grafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bikkja krafset på døra
  2. Eksempel
    • krafse til seg det beste
Artikkelside

kull 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. dyreunger som er født eller klekket samtidig av samme mor
    Eksempel
    • bikkja har fått et nytt kull med valper
  2. barneflokk født av samme mor og far
    Eksempel
    • han hadde flere kull barn med sine tre koner
  3. gruppe personer som er født samme år, går på samme trinn på skole eller lignende;
    Eksempel
    • et nytt kull studenter

Faste uttrykk

  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
Artikkelside

fôr 1, for 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fóðr; trolig beslektet med føde (1

Betydning og bruk

  1. mat til husdyr
    Eksempel
    • økologisk fôr;
    • benytte råstoff som fôr;
    • gi bikkja fôr;
    • importere fôr
  2. porsjon med fôr
    Eksempel
    • to fôr om dagen
  3. det å fôre et husdyr om vinteren
    Eksempel
    • ha hesten sin på fôr
Artikkelside

teft

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þefr; jamfør tev

Betydning og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller mennesker
    Eksempel
    • kjenne noe(n) på teften;
    • bikkja fikk teften av elg;
    • miste teften – luktesansen, sporsansen
  2. sans for hva som passer eller er mulig (på et visst tidspunkt)
    Eksempel
    • ha politisk teft – ha evne til å drive politikk
Artikkelside

svinse

verb

Opphav

tingeltangel og lignende, trolig laget til svanse; jamfør tripp-trapp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • svinse og svinge på seg
  2. gå rastløs omkring, vimse
    Eksempel
    • bikkja svinset omkring;
    • svinse og svanse
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjett – overskride;
      • alle hoteller er sprengt – helt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside

snuse

verb

Opphav

kanskje fra lavtysk; trolig beslektet med snute

Betydning og bruk

  1. lukte undersøkende
    Eksempel
    • bikkja snuste på meg
  2. bruke snus (2)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nesen i (andres saker)
  • snuse opp
    oppspore
Artikkelside

snappe

verb

Opphav

fra tysk, lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snappet smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre tilfeldig
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

bikkje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bikkja ‘tispe’

Tyding og bruk

Døme
  • lufte bikkja;
  • gå tur med bikkja
Artikkelside

svinse

svinsa

verb

Opphav

truleg av svanse; jamfør sikksakk, tripp-trapp og liknande

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svinse og svinge på seg
  2. fare hit og dit;
    svive ikring, vimse
    Døme
    • svinse og svanse;
    • bikkja svinsa omkring
Artikkelside

sprenge, sprengje

sprenga, sprengja

verb

Opphav

norrønt sprengja eigenleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å breste, sprekke, eksplodere;
    Døme
    • sprenge ei mine, ein stein;
    • sprenge noko i lufta;
    • sprenge (ut) ein tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprenge mjølk
  3. bryte (opp)
    Døme
    • sprenge ei låst dør;
    • sprenge banda
    • splitte
      • koalisjonen vart sprengd
    • øydeleggje med for hard røyning;
      møde, trøytte ut
      • bikkja sprengde to rådyr
    • bruke meir enn planlagt, vedteke
      • sprenge budsjettet;
      • alle hotell er heilt sprengde – heilt overfylte
  4. Døme
    • sprenge seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
    • fare, køyre, ri snøgt
      • kaste seg på hesten og sprenge av stad
  5. særleg i perfektum partisipp: strø salt på;
    lettsalte
    Døme
    • sprengd torsk, svinekam

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    forrøyne seg
Artikkelside

sno 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren
Artikkelside

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk, tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

gripe snøgt, nappe
Døme
  • bikkja snappa sukkerbiten i lufta;
  • guten snappa veska og sprang;
  • snappe etter luft – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høyre, fange opp
Artikkelside

snuse

snusa

verb

Opphav

kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snut

Tyding og bruk

  1. kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen;
    nase (2, vêre
    Døme
    • bikkja snuste og slikka
    • spionere
      • gå og snuse;
      • snuse etter noko
    • lukte granskande
      • hunden snuste på meg
  2. bruke, ta snus (1, 1)

Faste uttrykk

  • snuse i
    stikke nasen i (sakene til anna folk)
  • snuse opp
    spore opp
Artikkelside

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!
Artikkelside

ful

adjektiv

Opphav

norrønt fúll ‘stinkande, urein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fule folk;
    • fule auge(kast);
    • glane, le fult
  2. Døme
    • ein ful knute;
    • eit fult føre
  3. Døme
    • det er fult (for noko) – det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
  4. Døme
    • vere ful på nokon for noko
  5. Døme
    • vere ful med el. ved nokon
  6. Døme
    • katta, bikkja er ful el. lauper ful el. flyg ful
Artikkelside

bikke

bikka

verb

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Tyding og bruk

  1. få til å vippe (3, 1);
    halle på noko;
    velte noko over ende
    Døme
    • bikke på koppen;
    • bikke lasset av vogna
  2. falle over ende;
    Døme
    • steinen ligg og bikkar ytst på kanten;
    • steinen står på kant og kan lett bikke over
  3. Døme
    • folketalet i tettstaden bikkar 15 000;
    • ho har bikka 50 år

Faste uttrykk

  • bikke over i
    endre seg til
    • filmen bikkar aldri over i det spekulative
  • bikke over
    bli for mykje
    • sjokket får det til å bikke over for henne
Artikkelside
Side 1 av 2