Artikkelside

Nynorskordboka

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein snut	snuten	snutar	snutane
ein snute	snuten	snutar	snutane

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

ytste del av munn og nase på eit dyr
Døme
- hunden slikka seg om snuten
på folk, nedsetjande: munn, kjeft
Døme
- hald snuten din!
framstikkande del av noko;
snyt (1, snyte (1
Døme
- sko med lange snutar

Faste uttrykk

dra snuten til seg
òg: dra seg attende igjen