Bokmålsordboka
snute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en snute | snuten | snuter | snutene |
| hunkjønn | ei/en snute | snuta | ||
Opphav
beslektet med norrønt snuðra ‘snuse, være’Betydning og bruk
- ytterste delen av munn og nese på dyr
Eksempel
- hunden slikket seg om snuten;
- det blir 30 kr per snute – pr. person
- framstikkende del av noe
Eksempel
- sko med lange snuter
Faste uttrykk
- trekke snuten til segogså: trekke seg tilbake igjen