Nynorskordboka
vippe 3
vippa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vippaå vippe | vippar | vippa | har vippa | vipp!vippa!vippe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vippa + substantiv | vippa + substantiv | den/det vippa + substantiv | vippa + substantiv | vippande |
Opphav
samanheng med vibrereTyding og bruk
- bikke (2), svinge (røre seg) opp og ned (att og fram)
Døme
- sitje og vippe med foten over kneet;
- bilen vippa rundt i svingen;
- det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal;
- det vippar – lyset kjem og går
Faste uttrykk
- vippe pinnei barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han