Nynorskordboka
svinge
svinga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svingaå svinge | svingar | svinga | har svinga | sving!svinga!svinge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svinga + substantiv | svinga + substantiv | den/det svinga + substantiv | svinga + substantiv | svingande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- føre i boge
Døme
- svinge sverdet, øksa
- slengje
- svinge seg frå grein til grein;
- svinge seg opp til velstand;
- svinge seg over gjerdet
- i presens partisipp i eidar:
Døme
- kom deg vekk, for svarte svingande!
- danse, spele eller syngje swing;
- ha rytme, rugge i rytme som er særmerkt for swing;
Døme
- musikken svinga bra;
- få det til å svinge