Nynorskordboka
snuse
snusa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snusaå snuse | snusarsnuser | snuste | har snust | snus! |
| snusar | snusa | har snusa | snus!snusa!snuse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| snust + substantiv | snust + substantiv | den/det snuste + substantiv | snuste + substantiv | snusande |
| snusa + substantiv | snusa + substantiv | den/det snusa + substantiv | snusa + substantiv | |
Opphav
kanskje frå lågtysk; truleg samanheng med snutTyding og bruk
- bruke, ta snus (1, 1)
Faste uttrykk
- snuse istikke nasen i (sakene til anna folk)
- snuse oppspore opp