Nynorskordboka
svinse
svinsa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å svinsaå svinse | svinsar | svinsa | har svinsa | svins!svinsa!svinse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| svinsa + substantiv | svinsa + substantiv | den/det svinsa + substantiv | svinsa + substantiv | svinsande |
Opphav
truleg etter svanseTyding og bruk
- svinge eller vrikke (på hale, bakende eller liknande)
Døme
- apene svinsa med halane
- fare hit og dit;svive ikring;vimse
Døme
- dei svinsar og svansar;
- bikkja svinsa omkring