Bokmålsordboka
skrape 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skrape | skraper | skrapa | har skrapa | skrap! |
| skrapet | har skrapet | |||
| skrapte | har skrapt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skrapa + substantiv | skrapa + substantiv | den/det skrapa + substantiv | skrapa + substantiv | skrapende |
| skrapet + substantiv | skrapet + substantiv | den/det skrapede + substantiv | skrapede + substantiv | |
| den/det skrapete + substantiv | skrapete + substantiv | |||
| skrapt + substantiv | skrapt + substantiv | den/det skrapte + substantiv | skrapte + substantiv | |
Opphav
norrønt skrapaBetydning og bruk
- skave, rengjøre med kvast redskap
Eksempel
- være skrapt for – helt fri, blottet for;
- skrape skinn, gulrøtter, gryta
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- han er helt skrapet – mager, knoklet
- skave opp;
som adjektiv i perfektum partisipp:- skrapt kjøtt, eple
Eksempel
- skrape seg opp i ansiktet
- stryke gnissende med fot, klo eller lignende
Eksempel
- skrape med føttene;
- hunden skrapte på døra
Faste uttrykk
- skrape bunnenogså: bruke sine siste reserver
- skrape sammenkare, samle sammen