Bokmålsordboka
kummerlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kummerlig | kummerlig | kummerlige | kummerlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| kummerligere | kummerligst | kummerligste |
Betydning og bruk
Eksempel
- leve under kummerlige forhold;
- ha det kummerlig