Bokmålsordboka
svinge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å svinge | svinger | svinga | har svinga | sving! |
svinget | har svinget | |||
svingte | har svingt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
svinga + substantiv | svinga + substantiv | den/det svinga + substantiv | svinga + substantiv | svingende |
svinget + substantiv | svinget + substantiv | den/det svingede + substantiv | svingede + substantiv | |
den/det svingete + substantiv | svingete + substantiv | |||
svingt + substantiv | svingt + substantiv | den/det svingte + substantiv | svingte + substantiv |
Opphav
samme opprinnelse som svinge (1Betydning og bruk
- bevege i bue
Eksempel
- svinge sverdet;
- svinge en lue i lufta;
- svinge (med) hatten;
- svinge øksa;
- svinge armene
- slenge (1
- svinge seg fra gren til gren;
- svinge seg over gjerdet;
- svinge seg opp til velstand
- i presens partisipp, brukt i ed:
Eksempel
- ha deg ut, for svarte svingende!
- danse, spille eller synge swing
- ha rytme, gynge i rytme som er typisk for swing
Eksempel
- musikken svinget til tider riktig bra;
- få det til å svinge
- som adjektiv i presens partisipp:
- svingende og friskt pianospill