Bokmålsordboka
gispe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gispe | gisper | gispa | har gispa | gisp! |
| gispet | har gispet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gispa + substantiv | gispa + substantiv | den/det gispa + substantiv | gispa + substantiv | gispende |
| gispet + substantiv | gispet + substantiv | den/det gispede + substantiv | gispede + substantiv | |
| den/det gispete + substantiv | gispete + substantiv | |||
Opphav
norrønt geispa ‘gape’Betydning og bruk
gape, stønne, hive etter pusten
Eksempel
- gispe etter luft;
- synet fikk dem til å gispe