Bokmålsordboka
bikkje
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bikkje | bikkjen | bikkjer | bikkjene |
| hunkjønn | ei/en bikkje | bikkja | ||
Opphav
norrønt bikkja ‘tispe’Betydning og bruk
Eksempel
- lufte bikkja;
- gå tur med bikkja