Bokmålsordboka
forkommen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| forkommen | forkomment | forkomne | forkomne |
Betydning og bruk
sterkt medtatt eller utmattet;
redusert
Eksempel
- de fant henne sulten og forkommen;
- se blek og forkommen ut