Nynorskordboka
sannsynleg
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
sannsynleg | sannsynleg | sannsynlege | sannsynlege |
Opphav
etter tysk; av sann (1Tyding og bruk
- rimeleg, truleg
Døme
- ei sannsynleg forklaring
- som ein kan vente seg
Døme
- ei sannsynleg løysing