Nynorskordboka
sann 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
sann | sant | sanne | sanne |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
sannare | sannast | sannaste |
Opphav
norrønt sannrTyding og bruk
Døme
- ei sann historie;
- snakke, tale sant;
- seie som sant er;
- sant og visst
- råkande
- så sant som det er sagt;
- du skjønar kva eg meiner, ikkje sant ?
- når ein brått kjem på eller tek seg i noko
- det var sant, eg skulle på møte
- i stadfestingar, eidar
- det skal eg gjere så sant eg heiter Per
- som substantiv
- seie sant
Faste uttrykk
- sant å seieærleg talt